MUSIKALSK GALSKAP

Barokkansk reise i sjelens uransakelige irrganger.

Universitetets Aula, onsdag 1. februar kl 19:00

Alfredo Bernardini – kunstnerisk leder og  obosolist

Lina Tur Bonet – konsertmester og fiolinsolist

Bli med når Alfredo Bernardini, Lina Tur Bonet og Barokkanerne utforsker bredden, dybden og humoren i tidligmusikkens forståelse av menneskesinnet! Det er kjent at mesteparten av den senbarokke musikken handler om menneskelige føleleser eller «affekter» som de ble kalt i musikalsk sammenheng. Dette har gitt oss mengder av musikalske fremstillinger av glede, tristhet, harme og melankoli sammen med mange andre nyanser som er lett gjenkjennelige for folk flest. Samtidig er det et stort arsenal av musikk fra denne tiden som griper fatt i de mer aparte sider av menneskesinnet som galskap, hypokonderi, rastløshet, mareritt og sinnslidelser. Denne konserten med Barokkanerne tar utgangspunkt i dette repertoaret. Vår faste gjesteleder og obosolist Alfredo Bernardini har satt sammen et spennende og morsomt program av nettopp et repertoar som beskriver sjelens uransakelige irrganger. Komponister som Geminiani, Keiser, Zelenka, Telemann avrundes med en av Mozarts musikalske reiser inn i galskapen.

Program:

Johann Joseph Fux : Concerto “Le dolcezze e l’amarezze della notte”

Antonio Vivaldi : Fiolinkonsert  “l’Inquietudine” (“Rastløsheten”)

Georg Philipp Telemann : Obokonsert i c-moll

Jan Dismas Zelenka: Hypochondria à 7 concertanti

Reinhard Keiser: Sinfonia fra operaen “Der lächerliche Printz Jodelet”

Francesco Geminiani: Concerto Grosso inspirert av Corellis La Folia

Wolfgang Amadeus Mozart : Galimathias Musicum (utdrag)

Barokkoboisten Alfredo Bernardini er en av Europas fremste barokkspesialister. Han har spilt med de mest anerkjente tidligmusikkgruppene, som Hesperion XX, Le Concert des Nations, La Petite Bande, Freiburger Barockorchester, The English Concert, Bach Collegium Japan og Amsterdam barokkorkester, også som spillende leder for flere av disse gruppene. Bernardini er grunnlegger av ensemblet Zefiro, som han har turnert med i store deler av verden. Fra og med høsten 2015 er Bernardini ansatt som professor ved den nystartede tidligmusikkavdelingen ved Mozarteum i Salzburg. 

Bernardini sier om dette programmet, fritt oversatt: “Senbarokk musikk er ofte konsentrert rundt menneskelige følelser, såkalte affekter. Musikken vekker  glede, sørgmodighet, sinne eller melankoli., og andre vanlige nyanser Annen musikk beskriver naturelementer eller hendelser, slik vi finner Vivaldis Fire årsider og de franske operaer, italienske concertos og engelske “masker”.  

Men det finnes også et repertoar fra den samme perioden som omhandler mer avvikende sinnstilstander og forstyrret sjelelig liv. Dette er hva programmet handler om. Vi får høre om galskap, hypokondri, rastløshet, mareritt og andre tilstander som kan plage menneskene.

Som programmet viser, var galskap og kvaler åpenbart en del av menneskelivet også i barokken. Det har vært en kilde til både inspirasjon og utfordring for mange komponister, som gledet seg over å kunne tøye konvensjonelle musikalske grenser.”

 

Alfredo Bernardinis fullstendige tekst om programmet (engelsk):

It is known that music from the late baroque period mostly is about human feelings, the so called “affects”. It often evokes joy, sadness, anger or melancholy, together with many other nuances. Other music from the same period recall natural and physical events, as in Vivaldi’s Four Seasons or the many tempests from French operas, English Masks or Italian concertos.

Yet there is also some remarkable repertoire from the same period that refers to deviated states of mind and soul. This is what this programme is about. We will hear in it madness, hypochondria, restlessness, nightmares and other human disorders.

The Follia or Folia (Italian for madness) is actually a bass-theme or ground, that was known since the 16th Century and was particularly popular in the 17th and 18th Centuries. A vaste majority of important composers wrote their variations on the Folia, where the eccentricity of the contrasts in affects and effects can justify the title of the work. It’s the case of the Concerto Grosso by Francesco Geminiani, which is an arrangement based on the Folia of Arcangelo Corelli first published in 1700, maybe the most famous of all Folia’s in the history. In Geminani’s version, two solo violins and one cello are accompanied by a full orchestra in an intense dialogue and chase.

The theme of the Folia can be heard also in the short sinfonia from the opera “Der lächerliche Prinz jodelet” by Reinhard Keiser, an influent teacher of George Friedrich Handel. Performed first in Hamburg in 1726, it is a satyrical pasticcio in which a distinguished prince is ridiculed. The mocking is nicely depicted by the music.

The titles of other contemporary works describe other human pathologies, such as the Hypochondria by Jan Dismas Zelenka from 1723, in which we hear the abrupt alternations between major and minor tonalities and between the weird hammering theme of the fugue and the following lamenting violins. 

In his violin concerto titled L’Inquietudine (The Restlessness), Antonio Vivaldi shows better than ever his eccentric and anxious temperament, alternating stunning violin solos of the two Allegro’s with the severe mood of the Largo.

Georg Philipp Telemann’s oboe concerto actually doesn’t have a title, but it’s very first chord is so dissonant and unique for its time, that it well deserves a place in this programme. Later in the four movements we can detect a bagpipe tune, a polish folk dance and other experimental ideas that the composer liked trying out.

The work that does have the most programmatic title, is Johann Joseph Fux’s Le dolcezze e l’amerezze della notte (The Sweetness and The Bitterness of the Night). Each movement here depicts a particular scene, from the night watchman, to nocturnal fantaises, including one movement where one player has to reproduce the snoring!

We know about Wolfgang Amadeus Mozart’s sense of humor, both from his works and from his letters. Therefore we shouldn’t be surprised if he liked a good joke already at the age of ten, when he composed his Gallimathias Musicum, which could be translated as Musical Confusion: these are a series of unrelated movements that quickly connect one to the other, some based on folk songs, the last one being a fugue on the theme of a Dutch hymn. This work was written namely during the Mozarts stay in Holland and dedicated to the Prince William of Orange as an acknowledgement for his support.

As it shows, madness and other human disorders were obviously part of daily life also in the Baroque time and served as great inspiration and challenge for many composers, who enjoyed pushing against the frames of style and musical conventions.

-Alfredo Bernardini, april 2022 Dreams, Nightmares, Madness: The Charme of Disorder in Music

Applaudert for sin store virtuositet av den internasjonale musikkpressen (“Fiery virtuoso”, The Strad, “True Devil Violinist” Bayerische Rundfunk, “Superbement joué, flamboyant Lina” Diapason) kombinert med en sjelden musikalitet, har den spanske fiolinisten Lina Tur Bonet i dag en mangesidig karriere som fiolinist og ensembleleder. Repertoaret hennes spenner over mer enn 400 år og blir alltid fremført på tidsriktige instrumenter. Hun spiller i dag med ensembler som Les Musiciens du Louvre, Les Arts Florissants og Mahler Chamber Orchestra, under Abbado, Harding, Gardiner, Minkowski, Christie, Currentzis og Gatti med konserter i hele verden. Innspillingene hennes av musikk har ofte fokusert på mindre kjente verker av komponister som Vivaldi, Pisendel, Matteis, Reynaldi, Montali og Brunetti, så vel som urfremføringer av nye verker. Hun er regelmessig solist i fiolinkonserter som spenner fra Vivaldi til Bartok.

Fra januar 2018 har Barokkanerne og Norsk Barokkorkester fusjonert og dannet Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble). Begge ensemblene ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet som de aller første selvstendige profesjonelle barokkorkestrene på originalinstrumenter i Skandinavia. Siden har de vært grunnpilarene i oppbyggingen av et norsk tidligmusikkmiljø med konsertserier i Oslo, turneer i inn- og utland, utallige festivalopptredener, CD-utgivelser og et kontinuerlig arbeid for kompetansehevingen innenfor tidligmusikk blant unge, studenter, amatører og profesjonelle. Barokkanerne samarbeider med ulike fremragende utøvere som kunstneriske ledere og solister som Alfredo Bernardini, Kati Debretzeni, Steven Devine og Jadran Duncumb